ØYVIND ÅDLAND
(f. 1978)

Øyvind Ådland er født i 1978 og bor i Bergen. Debuterte med Konfliktritt (Aschehoug 2001), gav ut Møksterhele sår på dagtid (Biblioteket gasspedal 2003) samt Problemet med de to-tre studentene (Aschehoug 2006). For øvrig har han bidratt i en rekke tidsskrifter og antologier, sist ut er Varmestafetten – jubileumsboken til Jan Erik Volds 70-årsdag i 2009.

«Men anmelderkorpset består også av lesere, og det er åpenbart at mange anmeldere av Øyvind Ådlands prosa har følt seg på bærtur på dypt vann på bar bakke og ikke noe særlig komfortable som lesere. Da kan de for eksempel finne på å skrive at språket er eksperimentelt. Som eksempler kan de nevne at setningsbygningen tøyer den naturlige grammatikken til noe altfor tankevekkende, at stilen skifter med stadig vekslende stilistiske markører, i likhet og gjerne i utakt med fortellerperspektivet, slik at selve storyen flytter på seg inni hodet på leseren, og legger til at ordvalget nesten er til å ta og føle på, osv. Altså peker de på trekk ved Ådlands prosa som i andre sammenhenger, enten de inntas i mindre doser eller mer kontrollerte former og helst i form av kanoniserte forfatterskap, i så fall er det bare å ta av seg hatten og stå med lua i hånda og framheve akkurat de samme særtrekkene, som nå danner selveste kjønnsorganet til den litteraturen som puler i kanon, og selvfølgelig er det tungt å lese, men kanskje nettopp derfor osv.»

Øyvind Berg: Øyvind Ådland, f. 1978, Vagant 1/2009.

«Ådlands prosa arter seg i beste forstand som løsemiddelskadet påstandsprosa: Det er som om løsrevne flak av pedagogspråk, rapportspråk, statistikkspråk, merkevarespråk, historiespråk, bygg- og anleggsspråk, romanspråk, dramaspråk, poesispråk og så videre svever eller driver rundt – helt gjennomsiktige. Ulike språkformer monteres sammen og kjøres ad absurdum, på en måte som lar språk fremstå som form; iblant er dette svært morsomt, fordi de gestiske utslagene har form av rene slap-sticks.»